CaspianUS

Jo QuailUK

Lørdag 3. sept, kl 20.00, fri alder, kr 200,–

caspian_tour_Summer_16-Insta

Massachusettes-postrockerne Caspian gjester Oslo og Sub Scene 3. september. Bandet ble dannet i 2003. I 2007 lanserte de fullengderdebuten, The Four Trees, på Dopamine Records etterfulgt av omfattende internasjonal turnévirksomhet og en rekke kritikerroste utgivelser. Like før de slapp Hymn for the Greatest Generation i 2013, døde bassisten Chris Friedrich brått og uventet – et tap som kastet lange skygger over suksessen. I 2015 slo de tilbake med fjerde og siste studioalbum, Dust & Disquiet.

Jo QuailUK

Hun gjorde seg først et navn som medlem i postrock-bandet SonVer, men det er først med hennes selvtitutlerte soloprosjektet vi virkelig har fått øynene opp for Jo Quail. Bevæpnet med loopstation og elektrisk cello vever Quail komposisjoner lagvis – skjøre melodilinjer over drivende, komplekse, perkusjonsrytmer kulminerer i en sonisk collage rotfestet i klassisk komposisjon, så vel som programmatisk elektronisk musikk.

Publisert av Sub Scene i Arrangementer | Kommenter artikkelen

Middag på Sub

Vegetarisk Mango Masala

Tors 25. aug, kl 17.00, kr 50,–

masala

Takk til E.P. Veerasawmy for lån av illustrasjon.

I dag, torsdag, serverer vi vegetarisk Mango Masala på Sub Scene. Maten er klar fra kl 17.00. Retten inneholder laktosefri fløte og cashewnøtter. For de minste serverer vi maten uten chili. En porsjon koster 50 kroner.

Publisert av Sub Scene i Nyheter | Kommenter artikkelen

Mats/Morgan Band

+ Uncanny

Lørdag 10. sept, kl 19.00, fri alder, kr 250,–

mats-morgan-cut

I november feirer Mats/Morgan Band 35-årsjubileum med et helt symfoniorkester i ryggen på Södra Teatern i Stockholm. Vi tjuvstarter festen på Sub Scene lørdag 10. september.

They played unbelievably, just unbelievably.

— Frank Zappa

Siden de var ti og fjorten år har Mats Öberg og Morgan Ågren spilt sammen. Ågrens usedvanlige trommetalent ble tidlig åpenbart – han var bare fire år gammel da han begynte å spille. Ågren betegnes som «vår tids Billy Cobham» – en grenseløst kreativ og utfordrende trommeslager. Sammen med Öberg, som er blind fra fødselen, på keyboard, utgjør de en eklektisk duo helt utenom det vanlige.

Mats/Morgan Band har en høy stjerne i ekstremmetall- og progkretser. Det musikalsk utrykket spenner fra prog, electronika og waltz til avant-garde, frijazz og modern klassisk musikk. Ryktet om Umeå-guttene løp løpsk og landet Hot Rats and Zappsteetoot – et navn som tydelig alluderte til legenden sjæl – en support-jobb for selveste Frank Zappa på hans Stockholms-gig i 88. Opptredenen la grunnlaget for et mangeårig samarbeid og resulterte blant annet i en Grammy for Zappa’s Universe med Steve Vai.

I 96 slapp de sin første studioplate, Trends and Other Diseases. Siden fulgte flere utgivelser, turnévirksomhet, tv-opptredener og soloprosjekter (i samarbeid med Meshuggas Fredrik Thordendal slapp Morgan Ågren Sol Niger Within i 1997, som Fredrik Thordendals Special Defects) før Mats/Morgan Band etablerte seg på Cuneiform Records.

Billetter er tilgjengelig på forhåndsalg fra Platebutikken Tiger og Tigernet.no.

 

Uncanny

Uncanny2015_2

Gamle, smilende dukker på loftet. Mennesker med masker. En menneskelik utstillingsdukke i et butikkvindu. Følelsen av at alt du kjenner har blitt byttet ut med en eksakt kopi. Så nært, men samtidig så fjernt. Fullstendig ufarlig og trygt, men fortsatt en kilde til ubehag og uro. Tiltrekning og avskrekkelse på samme tid. Ambivalens. Vaghet.

Uncanny er lyden av gråsonen mellom det kjente og det ukjente. Tre menn med et mål om å skape stemninger du ikke helt greier å slå deg til ro med. The Uncanny Valley, vakuumet mellom det familiære og det fremmede, regjerer.

Debut-EP-en, Uncanny EP, produsert av Christer Cederberg, ble sluppet 1. april på Codfather Records

Publisert av Sub Scene i Arrangementer | Kommenter artikkelen

Ava Freddy & Daniela Reyes

Oslo Kulturnatt 2016

Fredag 16. september, kl 20.00, fri alder, gratis

13419046_1320477884646432_3939540991172081360_n

Ava Freddy

Ava Freddy er artist og låtskriver, opprinnelig fra Nord-Norge, men vokst opp i Østfold. Gjennom mange år som liveartist har hun utviklet et særegent musikalsk uttrykk, fundert i singer/songwriter-tradisjonen. Hun lar toner fra piano og gitar følge tekstene, som igjen formidler stemninger, drømmer og opplevelser. Hun tar deg med i en verden av bilder og forestillinger du både kan nikke gjenkjennende til og forundre deg over. Hun er like gjerne budbringer for tankene til et forgiftet eple, som for et menneske med voksesmerter. Uansett tema og fasong på låtene er det imidlertid den karakteristiske stemmen og de alternative perspektivene som er den røde tråden i Avas musikk. Denne kvelden har hun med seg bandet sitt; Ketil Kielland Lund, Julie Falkevik Tungevåg og Espen Fladmoe Wolmer.

Daniela Reyes

Hva får du hvis du krysser bassisten til Jon Eberson Group med en av landest mest folkekjære artister? Svaret er nok ikke helt det du ventet deg. Tre måneder gammel ankom Daniela det fjerne nord fra Colombia. I Asker ventet Geir Holmsen og Maj Britt Andersen med åpne armer. Riktignok arvet hun trekkspillet fra bestefaren, men det er fortsatt betryggende at også kultur – og ikke kun arv – former talenter. Musikalsk heller Reyes mer mot en Holmsen enn en Andersen: melankolsk, ærlig og sart, snarere enn lettbent og lett fordøyelig. (Kan du egentlig forestille deg noe mer anakronistisk enn Folk er rare på loopstation?) Det virkelige unike er likevel kombinasjonen: Her er det noe for enhver, og nettopp derfor er vi på langt nær de eneste som har fått øynene opp for 17-åringen. Daniela Reyes kombinerer det uskyldige med det mektige – det upretensiøse med det ambisiøse. Man treffer henne like gjerne på Ungdommens Kulturmønstring eller trekkspill-NM, som på plakaten til landets størst festivaler. Fredag 16. september finner du henne på Sub Scene.

Publisert av Sub Scene i Arrangementer | Kommenter artikkelen

Magic Potion (SE)

Fredag 30. sept, kl 20.00, fri alder, kr 150,–

magicpotion2

Magic Potion har gjort seg bemerket i de rette kretsene: I 2015 slo de til som lyn fra klar himmel med Deep Web – en hjemmesnekra førstesingel av de sjeldne. Like foran snuten på storøyde A&R’s sikret PNKSLM Recordings og Beech Coma seg signaturen til den Stockholmsbaserte slacker-pop-comboen grunnlagt av Gustaf Montelius, Andreas Sandberg og Kristoffer Byström, og senere utvidet med Johan Harrius. Svenskene fulgte opp med nok en singel (Boored), en ep (Melt EP) og albumet Pink Gum (mai 2016). Magic Potion er blant Sveriges aller mest spennende eksportvarer for tiden.

“Not only is it a positively delightful song for cruising straight into springtime, it’s a gem to keep on deck for when life’s not so sunny”

– The FADER

“With echoes of Wild Nothing and similarly hazy purveyors of skewed, dreamy pop music, Melt still stands as one of the best debuts to wrap itself around our ears and hearts in 2015.”

– GoldFlakePaint

“a bedroom pop Velvet Underground specifically tailored to listless millennials”

– Noisey

 

Publisert av Sub Scene i Arrangementer | Kommenter artikkelen

Arcs of Command

Ny musikkvideo fra Oslo-aktuelle Caspian

Caspian spiller på Sub Scene lørdag 3. september. Billetter forhåndsselges på Tigernet.no

Publisert av Sub Scene i Nyheter | Kommenter artikkelen

Corita Kent

Popartnonnen

Utstillingen, Sub Scene

Corita Kent

Corita Kent. Foto: Ukjent.

Frances Elizabeth Kent vokste opp i Fort Dodge, Iowa, i en irsk-katolsk familie, med fem søsken. Etter high school, bare 18 år gammel, flyttet hun til Los Angeles og gikk hun inn i den romersk-katolske ordenen Sisters of the Immaculate Heart of Mary. Der hun tok navnet Søster Mary Corita. Hun studerte kunst ved Otis College of Art and Design og Chouinard Art Institute, og tok en master i kunsthistorie i 1951 ved University of Southern California. Det samme året lærte hun silketrykk av Maria de Sodi Romero, kona til kunsteren Alfredo Martinez. Silketrykk var dengang hovedsaklig brukt til reklame, og ikke anerkjent som et kunstnerisk medium. I 1952, uten at Corita visste det, sendte en av medsøstrene hennes et trykk, the lord is with thee, inn til en lokal kunstkonkurranse. Hun vant førstepremien – den første av mange.

Valget av silketrykk som medium var fundert på et populistisk og religiøst prinsipp: «Jeg er en grafiker … en svært demokratisk kunstform, som lar meg produsere original kunst billig for de som vanligvis ikke har råd til det … at bildene mine ikke bare henger på gallerier, men heller der folk lever og jobber, gjør meg glad. Jeg håper de vil gi folk et løft … mer moro ut av livet.» Hun anså kunstmiljøet som elitistisk, og solgte bevisst trykkene sine billig. Delvis var valget også inspirert av hennes medsøster, Magdalens, spekulasjoner om at de ville tjene mer på å selge mange billige kunstverk, enn noen få dyre, på Immaculate Hearts ukentlige fredagsbasar.

På 50-tallet møtte hun kunsteren og designeren Charles Eames. Selv om hun hadde studert kunst lenge, anså hun Eames som sin egentlige lærer. «Han var ingen kunstlærer; han var en kunstner – som underviste med ord, filmer, utstillinger, bygninger, klasser, besøk, telefonsamtaler og møbler». Inspirert av Eames, begynte hun å introdusere ord i bildene sine i 1955. Collagene hennes kombinerer bibelord og sosialaktivisme (se. stop the bombing, 1967) med reklamebudskap og popkulturelle referanser. Det røde, gule og blå polkadot-mønstrede bildet wonderbread (1962) lar seg inspirere av brødprodusenten Wonder Bread.

urn-3-HUAM-756601

Corita Kent, the juciest tomato of all, silketrykk, 1964

Kombinasjonen av et alvorlig, religiøst, budskap og en hverdagslig estetikk vakte stor oppsikt. Hun ble sterkt kritisert for å vannhellige jomfru Maria med bildet the juciest tomato of all (1964), og kardinal McIntyre forbød å vise det fram.

«Et ord som ‘tomat’, noe som har blitt forvrengt i enkelte kretser, er interessant å løfte frem som noe vakkert – en deilig frukt å se på. Maria, Jesus mor, har tross alt hatt navnet sitt plastret utover bygninger, broer, og så videre …», svarte Corita kritikken.

Katolsk religiøs kunst assosieres vanligvis ikke med supermarkeder og reklameplakater, men Corita elsket byens «spetakkel» — «Fantastiske uferdige Los Angeles» som hun kalte det. Som lærer ved Immaculate Heart College, underviste hun studentene sine i en «viewfinder»-metode: Ved å kutte et lite firkantet hull i en enkel pappbit, kunne de isolere former og farger fra omgivelsene. Hun oppfordret dem til å lete etter det vakre midt i kaoset.

enriched bread, silketrykk, 1966

Corita Kent, enriched bread, silketrykk, 1965

I takt med hennes egen populæritet, fikk Immaculate Heart College en høy stjerne i kunstmiljøet. Hun inviterte – og knyttet vennskap med – foredragsholdere som John Cage, Saul Bass, Alfred Hitchcock, Herbert Bayer, Jean Renoir og Charles og Ray Eames.

Søstrene ved Immaculate Heart, med Corita i spissen, ble ofte kritisert av konservative katolikker, tidligere studenter og velgjørere, for deres frittalende og engasjerende måte å uttrykke synspunkter på tro, kunst og samfunn. Da Corita laget et veggmaleri for Vatikanets paviljong til Verdensutstillingen i 1964, skrev magasinet Newsweek:

Med sin smittende vitalitet, undergraver Corita kirkens kunstige skille mellom sekulær og hellig. ‘Hun trer ganske enkelt ut av reglene, og gjør sin dans,’ sier Jesuitt-poeten Daniel Berrigan … ‘Men hun er ikke fjollete, unntatt for dem som ser livet selv som et problem. Hun introduserer det intuitive, det uforutsigbare i religionen, og dermed truer hun kirkens maskuline, effektive, kanselleri-ridde, lovlydige, regelrytteri.

I 1968 tok Corita et sabbatsår fra stillingen sin. To måneder senere annonserte hun, uten videre forklaring, bestemmelsen om å forlate klosterlivet for godt. Immaculate Hearts konflikt med overoppsynet gikk til slutt så langt at kardinalen beordret skolen nedlagt, og i 1970 hadde de aller fleste allerede forlatt fellesskapet og Immaculate Heart of Mary gikk i oppløsning.

Corita ble invitert til å undervise kunst ved Harvard, men takket nei og flyttet til Boston. Årene som fulgte fortsatte hun å produsere kunst, og gav ut en rekke bøker. Hun tok også oppdrag fra eksterne kunder, og dekorerte blant annet en naturgasstank for Boston Gas Company med en 50 meter lang regnbue. I 1985 tegnet hun det kjente «Love»-frimerket på oppdrag fra US Postal Authority, som ble trykket i et opplag på 700 millioner. Corita Kent døde av kreft året etter.

Publisert av Sub Scene i Nyheter | Kommenter artikkelen

The Cosmic Typewriter

Dom Sylvester Houédard

Utstilling, Sub Scene

17iht-design17-span-superJumbo

Dom Sylvester Houédard i 1964 ved Signals Gallery i London. Foto: Clay Perry/England & Co. Gallery, London

Dom Sylvester Houédard (1924–1992) var en britisk kunstner, intellektuell, poet og benediktinermunk i Prinknash-klosteret i Glouchestershire, England. Han var redaktør for Jerusalembibelen i 1961, hvor blant annet J.R.R. Tolkien bidro. Han var en av grunnleggerne av concrete poetry-kollektivet Gloup & Woup, samarbeidet med David Medalla & the Exploding Galaxy, var en forkjemper for selv-destruerende kunst og jobbet med Gustav Metzger, skrev koreografi for John Cage og Yoko Ono, deltok i mail art-bevegelsen med Robin Crozier og var en viktig bidragsyter til Fluxshoe-festivalen. Mest kjent er han derimot for sin konkrete poesi: såkalte «typestracts» – poesi der form og innhold er likestilte. Diktene forfattet og formgav han med en bærbar Olivetti Lettera 22-skrivemaskin.

there is only one mysterium: that is god who doesn’t have being, but is being: who doesn’t have life but is life & is the life he lives but never grows, never changes: who is truth & knows the truth he is & is his own knowledge of himself. he alone can say I AM & he reveals himself as the one who alone is ‘I AM’: our name for him is therefore YAHWEH or HE IS but though we know that god is, the meaning of the word ‘is’, we do not know: not one of us can say ‘i am’ since all we who live & grow & are conscious can say is ‘i become, i change, i grow’

(Utdrag fra preken, 12. juli 1987)

Peter Houédard vokste opp i Guernsey med to eldre brødre. Moren, Florence, døde da han var bare tolv år gammel. Hun etterlot ham to livsleksjoner som skulle bli viktige: den universielle altomfattende meningen med katolisismen, og en følelse av ansvar for den. Den siste illustrerte han med en anekdote: Fem år gammel, like før jul, gjentok han en anti-semittistik slengbemerkning han hadde overhørt, hvorpå moren tok ham på fanget og fortalte at katolikken og jødene tilhørte en og samme familie. I klosterlivet ble Dom en hengiven forkjemper for økumenikk.

Dom Sylvester Houédard, 69, 1964.

Dom Sylvester Houédard, 69, 1964.

I militærtjenesten var Houédard utstasjonert i India. Verdigheten og tilstedeværelsen han møtte blant hinduene i Bangladesh, vekket et savn etter naturlig spiritualitet hjemme i vesten. Da han ble munk, klarte han aldri helt å begrense oppmerksomheten sin til Sankt Benedikt alene. Allerede før han avga de første løftene, sendte han en liste over Zen-bøker til sin kjære venn, Brian Miller, han ville han skulle kjøpe for ham. På økumenisk oppdrag for Prinknash-klosteret fikk han i 1962 anledning til å møte Dalai Lama, som ble svært overrasket over Doms dype kunnskap om Buddhistisk tomhetsfilosofi.

Dom Sylvester Houédard, a particular way of looking, 1971

Dom Sylvester Houédard, a particular way of looking, 1971.

Publisert av Sub Scene i Nyheter | Kommenter artikkelen

ØYA Klubbdagen

Tirsdag 9. august, kl 19.30, fri alder, gratis

klubbdagen

High Tone Low

Spiller kl 23.00

High Tone Low er hjertebarnet til Christoffer Gaarder. Oslobandet spiller støyende, kålete, suggerende gitarbråk à la Spiritualized, med koring og perkusjon i Primal Screams ånd og en god dose harmonisk skeivhet hentet rett fra håndboka til Sonic Youth. Etter vår mening Norges beste psychband for tiden, vel fortjent en plass øverst på plakaten. Til Sub kommer de med to trommetsett og et kobbel musikanter fra Oslos beste indiescene.

Panda Panda

Spiller kl 22.00

Støypopkvintetten Panda Panda har, tross sin korte fartstid, opptrått på Pstereo, UKA og Trondheim Calling. Side om side med kremen av ny norsk indie slapp de sin først EP i vår på Riot Factory. De låter som gull allerede, så få dem med deg mens de fortsatt er litt i startgropa!

Tirades

Spiller kl 21.00

På reise i familiens hjemland fant Esteban Muñoz uventet inspirasjon til å sparke i gang punk/hardcore-bandet Tirades. Los Libertadores-passet krysser Andesfjellene mellom Chile og Argentina i en høyde på 3200 meter over havet. Da bilen hans brøt sammen langs veien, milesvis fra nærmeste by, dukket det til alt hell opp en ensom indianer fra ødemarken. Nahuel – en tradisjonell musiker fra Chiles Mapuche-stamme – insisterte på at Muñoz skulle overnatte i leiren deres. Muñoz hadde en bunke uferdige låtskisser med seg. De to musikerne utvekslet ideer natten gjennom, mens nattsvermerne danset rundet bålet. Nauhel gav Muñoz navnet püḻü, som betyr «insekt» på mapuche – et minne om nattsvermerne som holdt dem med selskap. Da morgenen kom reparerte Nauhel bilen og sendte ham avgårde med såkornet til Tirades-debuten, Lifetime of Wars, i bagasjen. Hjemme i Norge tok Muñoz straks kontakt med produsent Andrew Neufeld (Comeback Kid) og startet innspillingen. Plata ble sluppet på Fight! Records på tampen av 2015, og püḻü – nattsvermeren – preger omslaget. Arbeidet med oppfølgeren er allerede godt i gang for Bergensbandet – Tirades slapp nylig låta No Drugs, en smakebit på den kommende EP-en.

Syndrom

Spiller kl 20.00

SYNDROM er endelig ute og rasler med sløve strenger, slækk holdning og spiss feedback igjen. Med den ene foten godt plantet i primal tungrock og den andre balanserende på en knivsegg mellom mørk avantgarde og 60-talls protopunk, slapp de etter mange års unnasluntring debutalbumet, Red Skin Melts, i fjor høst.

Publisert av Sub Scene i Arrangementer | Kommenter artikkelen

SubBok

Annen hver torsdag (oddetallsuker), kl 18.00

Favim.com-26373

SubBok er en bokklubb som holder til i Rosenkrantz’ gate 17. Vi møtes torsdager i oddetallsuker klokken 18.00.

Vi kommer til å annonsere når vi begynner på en ny bok i SubBoks Facebookgruppe, så folk kan hoppe litt ut og inn av bokklubben som de vil. Er det en bok du synes høres spennende ut å snakke om, kan du slenge deg med selv om du ikke har ambisjoner om å bli med videre. Eller du kan hoppe over en bok. Men vi håper jo på en engasjert, hard kjerne.

Publisert av Linda Therese Utstøl i Arrangementer | Kommenter artikkelen